Utgivelsesdato for boka

mai 20, 2009

Utgivelsesdatoen for Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige er nå fastslått. Den kommer ut den 11. juni.

Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige - forside

Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige - bakside

Reklamer

Hvorfor bør oljefondet gå til bistand?

mai 20, 2009

Skole

Kort oppsumert er det fordi verden blir et bedre sted hvis vi bruker oljepengene på å hjelpe de som trenger dem mest, fremfor å bruke dem i et land hvor levestandaren uansett vil være høy. Derfor bør oljeformuen brukes til å forbedre helsetilbudet, vaksinering, utdanning, utbygging av infrastruktur, mikrokreditt, utbygging av sanitærtilbud og modernisering av jordbruket i fattige land.

I boken som denne siden er tilegnet, Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige, blir det gjort gjetninger basert på FN-beregninger på hvor mange mennesker som kan hjelpes ved bruk av oljefondet og fremtidige oljeinntekter. Det grove anslaget anslår at vi vil kunne:

• Løfte 81 ganger vår egen befolkning ut av ekstrem fattigdom.
• Gi et antall barn tilsvarende 10 ganger vår egen befolkning utdanning.
• Sørge for at 45 ganger befolkningen i Norge får tilgang på rent vann.
• Redde like mange barn under fem år fra å dø som vårt eget befolkningstall ni ganger.

Ting som dette er såklart vanskelig å spå med nøyaktighet, men at størrelsesordenen er omtrent riktig er det liten tvil om. Vi kan hjelpe flere hundre millioner mennesker til en høyere levestandard og redde flere titalls millioner menneskeliv.

Men virker egentlig bistand? Og vil Norges økonomi klare seg uten oljepengene? For å få svar på disse spørsmålene og mange flere, stikk innom vanlige spørsmål.


Debattinnlegg som bør leses

mai 9, 2009

Steinar Lem ble begravet i går. Steinar skrev mye som er verdt å lese. Et av mine mange favorittinnlegg er dette, som han skrev til Dagbladet i 2004. Det har mye av det samme budskapet som denne siden og fanger også opp mye av essensen i hva han stod for. God lesning!

I år vil nordmenn bruke 30 milliarder kr til oppussing. I år 2050 kan den summen ha steget til 80 milliarder. Vil 80 milliarder endelig være nok? Garantert ikke. Det er ingen grenser for hvor mye penger du kan bruke på boligen din. Du kan dessuten skaffe deg en fritidsbolig i Hardanger og en i Marokko. Nå smaker maten nesten like bra og samtalen kan være bortimot like hyggelig i et eldre kjøkken. Selv i de mest utsøkte kjøkkener vet vi som sitter der dessuten at over en milliard mennesker lever i ekstrem fattigdom, at ressursene i den del av universet vi foreløpig har tilgang på er begrensete, og vi syntes tidligere i år at «The Day After Tomorrow» var en uhyggelig film. Hva er det som driver forbrukskarusellen videre, i strid med rådene fra Jesus og Sokrates? Selvrespekt er vesentlig. Din samfunnsmessige verdi avgjøres gjennom lønn og forbruk. Vi sammenligner oss oppover, og resultatet blir misnøye. Men næringslivet skapte verdier og profesjonelle fotballspillere scoret mål også for 25 år siden, da deres inntekter var en brøkdel av dagens.

Markedsførere og postmoderne akademikere gir nå forbruket en ny legitimitet: Forbruk skaper identitet. Men kan identitet kjøpes? Om du har råd til en liten, rød sportsbil, moteklær og rådyre solbriller, er du den samme. Det vil iallfall vise seg når du åpner munnen. 20 milliarder bruker vi i Norge på markedsføring – på å overtale mennesker til å kjøpe noe de ellers ikke hadde kjøpt. Dessuten glir reklame og tv-seriene over i hverandre. De kule seriene har gjerne en underliggende påstand: Det gode liv foregår i New York og Los Angeles – og det er uløselig knyttet til høyt forbruk og trendy merkevarer. Moss og Stord er ikke bra nok. Og reallønnsveksten kommer av seg selv. Det er ytterst menneskelig å bruke opp de tusenlappene du får ekstra årlig. Lar akkurat du være å ta en ekstra sydentur, reduserer ikke selskapene sine avganger likevel, og om du gir pengene til Kirkens Nødhjelp, blir effekten liten. Slik drives vekstsamfunnet mer fram av bekvemmelighet enn av grådighet. Men det er forakt for individet å mene at vi tvinges til stadige opp-pussingsprosjekter fordi nabo Christophersen har fått nytt kjøkken. Spørsmålet er heller hvor mange som ville godta en stans i den private forbruksveksten hvis Christophersen også måtte det – og pengene ble kanalisert til bedre formål.

De neste ti år skal det private forbruket i Norge stige med 1000 milliarder kr. Drivhuseffekten, materialismen og forskjellene i verden vil øke. For denne summen kunne Norges CO2-utslipp halveres. 40 millioner barn i u-land kunne vært reddet fra å dø ved enkle helsetiltak. 100 millioner voksne kunne alfabetiseres, like mange fattige få rent drikkevann. I tillegg ville gigantiske summer kunne brukes til å gjøre Norge bedre. Det som i øyeblikket er et naivt framtidsscenario, kan «dagen før overimorgen» bli en overlevelsesstrategi.