Hovedpoengene i boka

1. Bistand virker

Bistanden som er blitt gitt har allerede gitt omfattende resultater. For å nevne noen eksempler:

• Utdeling av vitamin A-kapsler, som i stor grad blir gjort gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn.
• UNICEF, WHO, Røde Kors, og flere har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 hadde dette tallet allerede blitt redusert med 91 %, til om lag 36 000.
• To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand.
• De globale anstrengelsene mot polio, startet i 1988 av WHO, UNICEF og Rotary Foundation, har redusert antall diagnostiserte tilfeller av sykdommen fra hundretusener til rundt tusen i året.
• Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ikke ville blitt oppnådd uten bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene.
• Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand.
• Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt.

Såklart har også mye bistand vært mislykket, men skandalene har en tendens til å bli blåst opp, mens vi får høre lite om bistanden som gir resultater. Alt tatt med i betraktning er det ingen tvil om at bistand bidrar til økt levestandard og økonomisk vekst i mottakerlandene.

Hovedgrunnen til at bistand enda ikke har løst de store utfordringene er at det er blitt gitt alt for lite. I 2006 brukte de rike landene to og en halv ganger så mye penger på landbrukssubsidier som de ga i u-hjelp. Globalt blir det brukt over ti ganger så mye på militære formål som på bistand. Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar med bistand og gjeldsslette målt i 2003-verdier. Hvis vi deler det på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år. Hvis vi ser samlet på landene som mottar bistand viser statistikk fra 2003 at det i snitt ble gitt under 10 dollar per innbygger i mottakerlandene. Samme år mottok både de minst utviklede landene (de såkalte MUL-landene) og Afrika sør for Sahara mindre enn 35 dollar per person. Summene som gjennom historien har blitt gitt til bistand er i seg selv store, men ikke sett i forhold til utfordringene de er satt til å løse.

2. Ved å bruke oljefondet på bistand kan vi utrette veldig mye

Med oljefondet har vi mulighet til å bidra til økonomisk vekst og økt levestandard i fattige land. Vi kan forbedre helsetilbudet, sørge for at flere blir vaksinert, sørge for at flere barn får utdanning og at at utdanningen øker i kvalitet, bidra til at infrastrukturen blir forbedret, gi fattige en muligheten til å komme seg ut av fattigdommen ved hjelp av mikrokreditt, hjelpe til å modernisere jordbruket, sørge for at flere får tilgang på rent vann, osv.

Grove anslag basert på FN-beregninger anslår at vi ved hjelp av oljefondet og fremtidige oljeinntekter blant annet vil kunne:

• Gi et antall barn tilsvarende 10 ganger vår egen befolkning utdanning.
• Sørge for at 45 ganger befolkningen i Norge får tilgang på rent vann.
• Redde like mange barn under fem år fra å dø som vårt eget befolkningstall ni ganger.

Ting som dette er såklart vanskelig å spå med nøyaktighet, men størrelsesordenen er nok omtrent riktig. Vi kan hjelpe flere hundre millioner mennesker til en høyere levestandard og redde flere titalls millioner menneskeliv.

3. I Norge vil vi kunne klare oss bra økonomisk også uten oljepengene

Norge er et av verdens aller rikeste land. De fleste landene vi pleier å sammenligne oss med i Vest-Europa (Sverige, Danmark, Storbritannia, osv) er bare 60 – 70 % så rike som oss. USA er heldigere og kommer opp på omlag 85 %. Vi har en prisnivåjustert BNP per innbygger som er 65 % høyere enn gjennomsnittet i EU. Også når vi justerer for oljen ligger vi 24 % over.

Mellom 1990 og 2006 økte det offentlige forbruket i Norge med 41 % per person. Samtidig økte det private forbruket per person med 57 % per person. Til tross for at vi i 1990 levde i det vi trygt kan kalle et overflodssamfunn, hadde vi under to tredjedeler så mye å leve av da som i 2006. Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001 tok utgangspunkt i at det norske forbruket ville fordobles innen år 2030 og tredobles innen 2050.

I 2007 var 9 prosent av de offentlige utgiftene finansiert av oljeinntektene våre. Alt i alt utgjorde oljepengene vi brukte dette året om lag fire og en halv prosent av fastlands-BNP. Det er nok til å gi oss fleksibilitet i økonomien og til å gi oss råd til litt ekstra, men utgjør på ingen måte noen enorm del av norsk økonomi.

Hvis vi bruker oljefondet på bistand vil mesteparten av pengene komme fra den delen av fondet som er spart for senere, og vil derfor ikke senke levestandaren i Norge eller i det hele tatt påvirke økonomien vår. Også oljepengene som vi bruker nå kan vi fint klare oss uten. Uten oljepengene vil vi etter all sannsynelighet klare oss minst like bra som andre Vest-Europeiske land.

Eldrebølgen kan takles fint uten noe oljepengene. Alle vestlige land står ovenfor en eldrebølge, men svært få har oljefond. Er det grunn til å tro at Sverige ikke vil takle eldrebølgen fordi de ikke har et oljefond? Åpenbart ikke. Også Norge vil fint kunne dekke pensjoner til et økende antall eldre uten bruk av oljepenger.

Om kildene: Alle disse tallene er hentet fra boken, som har kildehenvisninger. Jeg har også her prøvd å linke til kildene mine, men noen av kildene er lange rapporter, og det kan derfor være vanskelig å finne igjen statistikken. Dessuten har jeg noen steder flere kilder. Jeg har vært kildekritisk, og utelukket mye statistikk fra boken fordi jeg ikke synes kildene har vært sikre nok. Jeg har prøvd å finne primærkildene (men noen unntak), og mye er basert på rapporter fra FN og andre internationale organisasjoner. Noe er også fra Norads resultatrapport 2007 og boken Does Foreig Aid Really Work? av Roger Riddell. Selv om jeg har vært kildekritisk kan jeg ikke garantere at alt stemmer – man vet jo aldri. Det jeg kan garantere er at det aller meste er riktig.

Advertisements

8 svar til Hovedpoengene i boka

  1. Undrende sier:

    Forstår jeg deg rett når du sier at GDP per innbygger er din målestokk for hvor rikt et land er???

    • Tor Økland Barstad sier:

      Ja. (På engelsk: GDP, på norsk: BNP) Ikke et perfekt mål, men såvidt jeg vet det beste vi har og det økonomer nesten alltid bruker til å måle lands rikdom.

  2. October sier:

    Jeg har en kommentar angående ditt punkt tre. Ja, Norge står bedre rustet enn de fleste til å takle eldrebølgen. Men statsfinansene er langt fra bærekraftige av den grunn. Perspektivmeldingen og Nasjonalbudsjetter omtaler svært betydelige innstrammingsbehov frem mot 2050. Da skal det ikke underkommuniseres at det er behov for betydelige forbedringer av budsjettbalansen for å holde statsfinansene flytende på lang sikt – særlig da om vi skal se bort fra de inntektene vi der regner med fra handlingsregelen/»oljefondet». At vi kan leve «fint» med det er selvsagt en relativ begrepsbruk, men det blir litt lettvint.

    Omtalen kan tyde på at dette kan løses med økte skatter. Til det er det i alle fall to momenter som kan tilføyes. For det første innebærer økt skattenivå samfunnsøkonomiske tap, «kaka» blir mindre. For det andre lever vi i en stadig mer globalisert økonomi. Trendene internasjonalt tyder allerede på at skattekonkurranse gjør seg gjeldende, ikke bare på særtilfeller som rederinæringen, men også ved at bedriftsbeskatningen er blitt presset nedover (og gapet mellom bedriftsbeskatning og arbeidsinntektsbeskatning har økt).

    Så det skal altså forsakes en hel del før vi kan leve med en slik politikk. Det kan man gjerne mene er riktig å gjøre, men man bør ikke underkommunisere det aspektet ved saken.

    For øvrig. Dersom vi gir bort oljeformuen er vi ikke mye rikere enn andre vest-europeiske land, da det er petroleumssektoren som blåser opp de tallene. Dette er jo for det første salg av formue sett i det lange løp, og for det andre så vil jo vår rikdom reduseres i stor grad om disse midlene gis bort.

    • Tor Økland Barstad sier:

      «Jeg har en kommentar angående ditt punkt tre. Ja, Norge står bedre rustet enn de fleste til å takle eldrebølgen. Men statsfinansene er langt fra bærekraftige av den grunn. Perspektivmeldingen og Nasjonalbudsjetter omtaler svært betydelige innstrammingsbehov frem mot 2050. Da skal det ikke underkommuniseres at det er behov for betydelige forbedringer av budsjettbalansen for å holde statsfinansene flytende på lang sikt – særlig da om vi skal se bort fra de inntektene vi der regner med fra handlingsregelen/”oljefondet”. At vi kan leve “fint” med det er selvsagt en relativ begrepsbruk, men det blir litt lettvint.»

      Fint på den måten at vi kan opprettholde en høy levestandard (en levestandard som i andre vestlige land). Det er lettvint å si, men blir det noe mindre sant av den grunn? Norges BNP ble av regjeringens langtidsplan 1998-2001 spådd til å tredobbles innen år 2050. Siden 1990 har forbruket per person økt med over femti prosent.

      «Omtalen kan tyde på at dette kan løses med økte skatter. Til det er det i alle fall to momenter som kan tilføyes. For det første innebærer økt skattenivå samfunnsøkonomiske tap, “kaka” blir mindre. For det andre lever vi i en stadig mer globalisert økonomi. Trendene internasjonalt tyder allerede på at skattekonkurranse gjør seg gjeldende, ikke bare på særtilfeller som rederinæringen, men også ved at bedriftsbeskatningen er blitt presset nedover (og gapet mellom bedriftsbeskatning og arbeidsinntektsbeskatning har økt).»

      Dette er godt mulig sant, men en bagatell.

      «For øvrig. Dersom vi gir bort oljeformuen er vi ikke mye rikere enn andre vest-europeiske land, da det er petroleumssektoren som blåser opp de tallene. Dette er jo for det første salg av formue sett i det lange løp, og for det andre så vil jo vår rikdom reduseres i stor grad om disse midlene gis bort.»

      Det jeg har sagt er ikke av vi vil være mye rikere, men minst like rike.

  3. JT sier:

    Nesten litt rart at du har studert så mye, men likevel ikke nevner at Afrika fortsatt er et møkkahøl. Har skummet litt rundt her og joda, jeg skjønner greia. Vi får medisiner til unger, vi får bygget noen skoler osv. Men etter flere tiår med bistand, står egentlig de afrikanske landene noe bedre? Nei.

    Det vi gjør er stort sett å stå ved maurtua og stampe maur. Det blir ikke akkurat mindre av dem. Vi vet alle at masse bistand er gitt til afrikanske land, og vi vet at de hjelper mange. Men Afrika er fortsatt ei kruttønne full av lidelse, og bistanden er enda litt salve på et dypt kjøttsår.

    • Tor Økland Barstad sier:

      Mye bistand kan gi varig hjelp til Afrika, og bidra til økt rikdom og levestandard også på lengre sikt (Blant annet utdanning, utbygging av infrastruktur og støtte til modernisering av jordbruket). Dessuten er det også et mål i seg selv å hjelpe mennesker.

      «Det vi gjør er stort sett å stå ved maurtua og stampe maur. Det blir ikke akkurat mindre av dem. Vi vet alle at masse bistand er gitt til afrikanske land, og vi vet at de hjelper mange. Men Afrika er fortsatt ei kruttønne full av lidelse, og bistanden er enda litt salve på et dypt kjøttsår.»

      Hvis du ble reddet eller hjulpet til en høyere levestandard, ville du da sa at det ikke spilte noen rolle elelr var noen vits fordi så mange likevel ikke fikk hjelp?

  4. Mr. Buksen sier:

    «Er det grunn til å tro at Sverige ikke vil takle eldrebølgen fordi de ikke har et oljefond? Åpenbart ikke. »

    Hva baserer du dette på? I mine øyne er dette en lettvint omgåelse av et stort problem.

    • Tor Økland Barstad sier:

      Jeg anser det for å være åpenbart. Jeg kommer også med andre argumenter, bla. at svært høy økonomisk vekst er spådd.

      Jeg er enig i at det er en lettvint behandling av et stort tema, men jeg mener ikke at det derfor blir feil eller en omgåelse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: