Vox Populi anmelder

Vox Populi har vært snill og anmeldeldt boken min på bloggen sin (som forøvrig er å anbefale). Anmeldelsen kan du lese her.

Vox Populi understreker tydelig at setter pris på engasjement, men er skeptisk til hvorvidt bistand virker godt nok eller ikke. Han kommer med en del argumenter i bloggposten sin som jeg her svarer på.

Vox Populi sier:

Tor Økland Barstad har en lang argumentrekke for at bistand har gitt omfattende resultater:(hentet fra boka:)

• Utdeling av vitamin A-kapsler, som i stor grad blir gjort gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn.
• UNICEF, WHO, Røde Kors, og flere har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 hadde dette tallet allerede blitt redusert med 91 %, til om lag 36 000.
• To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand.
• De globale anstrengelsene mot polio, startet i 1988 av WHO, UNICEF og Rotary Foundation, har redusert antall diagnostiserte tilfeller av sykdommen fra hundretusener til rundt tusen i året.
• Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ikke ville blitt oppnådd uten bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene.
• Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand.
• Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt.

Dette har nok Barstad rett i. Men jeg synes det blir litt i tynneste laget. Det ville vært tragisk om ikke de ca. 600 milliarder kroner som gies årlig, ikke skulle gi resultater.

Mitt svar:

Ja, det ville vært tragisk. Det ville også vært tragisk og usannsynelig at vi ikke ville oppnådd betydelige positive resultater i verdens fattige land om vi brukte oljefondet på bistand.

Flere eksempler på resultater av bistanden som har blitt gitt gir jeg i kapittel to i boken, som jeg har lagt ut her. Resultatene jeg har lett frem representerer nok bare toppen av isfjellet. Mye av resultatene fra bistanden som er blitt gitt har vært dårlig dokumenterte, men dårlig dokumenterte resultater er ikke synonymt med dårlige resultater. Når det er sagt er det klart at mye bistand har vært misslykket, og at vi må jobbe for å gjøre fremtidig bistand langt mer effektiv.

Vox Populi sier:

Og Norge er i verdenstoppen pr. capita. Med 1% av BNI. Totalt over 20 milliarder kroner. Hadde alle vært på vårt nivå så hadde ikke Økland Barstads bok vært skrevet. I 2007 ble det gitt utviklingshjelp som utgjør 0,28% av samlet BNI hos giverlandene.

Mitt svar:

Det er sant. Ved hjelp av u-hjelpen vi allerede har gitt har vi hjulpet mange. Hvis vi i tillegg til innsatsen vi allerede gjør bruker oljefondet til å hjelpe verdens fattige kan vi utrette mange, mange ganger så mye. Norge ville virkerlig blitt en humanitær supermakt.

Vox Populi sier:

Men mens Økland Barstad som sagt har en lang rekke argumenter for hvorfor vi skal øke bistand/utviklingshjelp, så farer han lett over motforestillingene. For de finnes og de er lett tilgjengelig for den som vil bruke dem.

Mitt svar:

Jeg kunne brukt mer plass på dette, men motforestillingene blir på ingen måte oversett i boken. Igjen anbefaler jeg folk å lese kapittel to i boken, som kan leses her.

Vox Populi sier:

Så mye av min innvending går på at når man først skal gi bort oljefondet, om så til et aldri så godt formål, så bør man være sikker på at man får det som forventes.

Mitt svar:

Det er det også mulig å forsikre seg om. Det er mange former for bistand som vi vet at virker, og det er fult mulig å gi bistand på en langt sikrere måte enn mye bistand har blitt gitt i fortiden.

Jeg mener forsåvidt også at det vil være moralsk riktig å gi selv hvis man ikke er sikker på å få det som forventes. Feks.: Hvis det er 50 % sjanse for at vi kan hjelpe 100 millioner mennesker burde vi oppføre oss som om vi kan hjelpe 50 millioner (gitt at alternativene er 100 millioner eller 0 – poenget er ikke å være virkerlighetstro, men å vise måten å tenke på).

Selv med en forvaltning som ikke er toppers vil det være 100 prosent sikkert at vi ved å bruke oljefondet på bistand vil utrette mange, mange, mange ganger så mye positivt som vi ville utrettet om vi brukte pengene til fremtidige pensjoner i et av verdens aller rikeste land.

Vox Populi sier:

Hvorfor har det vært så lite utvikling selv etter 10-år på 10-år med milliardbeløp til formålet? Skyldes det at pengene ikke kommer frem, brukes feil eller er det andre årsaker. Dette er spørsmålstillinger som ikke Økland Barstad vier særlig omtanke.

Mitt svar:

Kortsvaret er; andre årsaker.

Det er mange faktorer som påvirker de fattige landenes utvikling. Tilgang på vestlige markeder, industri, økonomisk politikk, råvarepriser, investeringer og styresett for å nevne noen. Bistand har bare vært ansvarlig for en brøkdel av utviklingen. Det blir derfor feil å avgjøre hvorvidt bistand virker eller ikke utifra hvordan den totale utviklingen har vært. I boken min skriver jeg:

«Å måle effekten bistand har på økonomien statistisk er vanskelig. Om vi kunne sett hvordan samme land hadde utviklet seg både med og uten bistand hadde saken vært enkel. Dessverre hadde dette, selv hvis tidsmaskinen var oppfunnet, vært vanskelig å gjennomføre. En annen metode som kunne gjort det lett å måle effekten av bistand hadde vært om vi kunne sammenlignet land som mottar forskjellige mengder bistand, men hvor alt annet var likt. Tilfellet er imidlertid at veldig mange forskjellige faktorer, som vanligvis varierer mer eller mindre mellom alle land, påvirker lands økonomiske utvikling. Korrupsjonsnivå, konflikter, markedsadgang til andre lands markeder, muligheten til å beskytte egen industri mot uønsket import utenifra, råvarepriser, avlinger, befolkningstetthet, evnen til å tiltrekke seg investeringer og rikdom på ressurser for å nevne noen. I tillegg kommer det faktum at land som blir rammet av f.eks. dårlige avlinger gjerne mottar ekstra mye bistand for å bøte på skadene, men likevel beveger seg i feil retning økonomisk, og at de fattigste landene som har dårlig økonomi og lav vekst i utgangspunktet gjerne tiltrekker seg ekstra mye bistand på grunn av sin vanskelige situasjon, men likevel fortsetter å ha lavere vekst enn andre utviklingsland fordi det ikke gis nok bistand til å gjøre opp for de store problemene landene sliter med. Til tross for disse vanskelighetene har det gjennom tiårene blitt gjort mange forsøk på nettopp å måle statistisk hvorvidt bistand bidrar til økonomisk vekst eller ikke, og stadig mer kompliserte metoder er blitt tatt i bruk. Til tross for at konklusjonene har vært varierende og at vi ikke kan si sikkert hvorvidt bistand bedrer økonomien til land kun basert på denne typen undersøkelser, bør det nevnes at de fleste av dem har konkludert med at bistand bidrar til økonomisk vekst.»

I en artikkel som jeg håper på å snart få publisert i Minerva skriver jeg:

«Et argument som ofte brukes mot bistand er at landene som mottar mest også er de som er fattigst og har lavest økonomisk vekst. Mange land i Afrika har mottatt store mengder bistand, men er fortsatt like fattige. Er det fordi de har fått hjelp? Vi kan jo stille oss selv et retorisk spørsmål; når de av oss som bruker mest medisiner statistisk sett har dårligst helse, betyr det at medisiner virker mot sin hensikt? Åpenbart ikke, men folk bruker medisiner når de først blir syke. Nettopp fordi levestandaren i mange afrikanske land er dårlig og den økonomiske veksten av diverse grunner er lav blir det gitt mer bistand dit enn andre steder.Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar med bistand og gjeldsslette målt i 2003-verdier . Det er mye i seg selv, men hvis vi deler på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år . I 2003 mottok Afrika sør for Sahara mindre enn 35 dollar per person i bistand . Så lite bistand er ikke nok til å gjøre opp for eller fjerne årsakene til Afrikas lave vekst. Det er immidlertid mer enn nok til å gjøre en positiv forskjell og hjelpe millioner av mennesker.»

Åpenbart er det også en del bistand som har blitt brukt feil (og veldig, veldig mye som kunne blitt brukt på mer effektive formål). Noe er det også som ikke har nådd frem. Men hovedgrunnen til at bistand ikke har utrettet mer er at vi ikke har gitt nok.

Vox Populi sier:

Han burde f. eks. lese hva Yash Tandon i utviklingslandenes tenketank Sør-Senteret sier om bistand:

Bistand er et instrument for å skape fattigdom, og ikke lindre den. Hvorfor? Fordi bistand er nok et våpen i arsenalet industrialiserte land bruker for å få utviklingsland til å tilpasse sin politikk, og denne politikken har ikke vært utviklingsvennlig.»

Og Tandon har noen tankevekkende påstander om hvorfor vi holder på at utviklingshjelp/bistand virker:

«Det finnes tre hovedårsaker:
* Populære oppfatninger i nord om at bistand er veldedighet og veldedighet er bra (kristne og åndelige verdier).
* Populære oppfatninger i sør om at uten bistand kan det ikke bli utvikling (bistandsavhengighetens psykologi).
* Ideologiske begrunnelser i nord om at nord skylder verden å ordne opp i sør.»

Tandon sa også på et symposium i Basel:

«Bistand har vært drevet for lenge. Etter mer enn 50 år er det på tide å begrave selve ideen om «bistand» fullstendig og ugjenkallelig. Den er åpenbart ikke det dens tilhengere hevder, nemlig et redskap for utvikling. Den er mer trolig et redskap for underutvikling. Når en ide har overlevd sin tid, når den har slitt seg selv ut, må den tillates en fredelig og ærlig begravelse for aldri mer å gjenoppstå.»

Ganske sterke påstander.

Ganske sterke påstander ja, men såvidt jeg kan se er de også svært dårlig begrunnede. Det er ingen nyhet at det finnes intelektuelle i Sør som er kritiske til at vestlige land gir bistand. Hvorfor mener ikke jeg det samme? Jeg har to hovedgrunner:

1. De mangler (såvidt jeg har fått med meg) logisk argumentasjon. Nå snakker jeg så klart ikke om de som er kritiske til måten bistand gis på, men de som er mot at bistand skal bli gitt eller hevder at bistand gjør mer ondt en godt (som jo er en temmelig absurd påstand). At bistand fører til bieffekter og at noe bistand har vært misslykket stemmer, men at bistand alt i alt er svært positivt for mottakerlandene er det heller ikke tvil om.
2. At noen mennesker i fattige land uttaler seg mot bistand betyr ikke at de representerer flertallet. Mange i sør er svært positive til bistand. Jeg skulle likt å se statistikk over hvor stor andel som er for bistand og hvor stor andel som er mot. Jeg føler meg rimerlig sikker på at statistikk over dette ville talt i mitt favør.

Vox Populi sier:

Et annet tankekors som ikke Økland Barstad tenker på er f. eks. at britiske Oxfam har beregnet at Afrika vil få inntekter på rundt 70 milliarder dollar dersom de afrikanske landene øker sin andel av verdenseksporten med 1 pst. Beløpet utgjør omtrent fem ganger det kontinentet mottar samlet i årlig bistand. Med 1% økning. Så å sørge for at bistandsland er i stand til å sørge for økonomisk vekst, er kanskje vel så viktig som å strø rundt oss med milde gaver.

Dette var interessant statistikk. Det hadde vært spennende å få en link slik at jeg kan lese mer om dette. Men noe tankekors er jeg ikke i stand til å se.

Jeg oppfatter dette som et argument for handel, ikke som et argument mot bistand.

Handel er viktig hvis de fattige landene skal løftes ut av fattigdom. Jeg bruker et helt delkapittel i boken (kapittel 4, del 1: «Mer handel») på å understreke hvor det er at de fattige landene får bedre tilgang på vestlige markeder. Men var de alliertes bruk av fly under andre verdenskrig uvesentlig fordi infanteriet var så essensielt? Blir barn missfornlyde når de får is fordi de liker godteri? Burde jeg av hensyn til helsen min la være å jogge fordi grønnsaker er helsebringende? Svaret på alle disse spørsmålene er åpenbart nei. Bør vi la være å øke bistanden til de fattige landene massivt fordi det er viktig for dem å øke eksporten sin? Åpenbart ikke.

Videre oppfatter jeg dette som en statistikk som understreker mitt poeng: Vi gir kun «småpenger» til bistand! Nettopp at det er relativt små mengder bistand som har blir gitt er hovedgrunnen til at også resultatene har vært begrensede.

Vox Populi sier:

Det bør også være et innspill til debatt, det tidsskriftet Kapital har avdekket i de to siste nr.: ca. 20% av den norske bistanden kommer aldri ut av landet, men havner i Norge.

Mitt tilsvar:

Ja, det bør være et inspill til debatt. Finnes artiklene om dette på nettet?

Vox Populi sier:

Vi har en meget sterk norsk «bistandsmafia» som i kombinasjon med en relativ ukritisk presse lar org. slippe billig unna.

Mitt svar:

Det er ikke første gang jeg hører snakk om «bistandsmafiaen» i Norge, men jeg har ikke sett stort til den. At pressen er ukritisk passer heller ikke overens med mitt inntrykk. Når det skjer en skandale får det ofte oppmerksomhet i media, men bistand som gir resultater får nesten aldri mediedekning. Når 11 arbeidere døde i forbidelse utbyggingen av et vannkraftverk finansiert av norsk bistand fikk det mange oppslag i norske aviser (blant annet i Aftenposten). Men at norsk støtte til vaksineorginisasjonen GAVI har reddet over 300 000 menneskeliv har såvidt jeg har fått med meg ikke blitt nevnt i media i det hele tatt.

Bistandskritikere Andrew Mwena og ikke minst Moyo har fått rikelig med pressedekning, men har du noen gang hørt norsk media skrive om Roger C. Riddels bok Does Aid Really Work? eller om økonom og bistandsforkjemper Jeffrey Sachs?

Vox Populi sier:

Som sagt skjemmes boken av manglende motforestillinger. Økland Barstad vil uansett møte dem når han vil gi bort et helt oljefond. Men det er mulig at hans idealisme og brennende ønske om dette skal utgjøre en forskjell, blender litt.

Mitt svar:

Ingen av de vanligste motforestillingene mot bistand blir oversett i boken. Jeg adresserer både «bistand bidrar til korrupsjon»-argumentet, «bistanden er for det meste misslykket»-argumentet, «bistand ender opp i lommene til korrupte diktatorer»-argumentet, «vi har gitt bistand lenge uten at de fattige landene har blitt rike»-argumentet, «bistand reduserer intiativ»-argumentet og «det er ingen resultater å vise til»-argumentet. Jeg konkluderer med at bistand har bieffekter og at noe bistand har vært misslykket, men at bistand alt i alt er svært bra for de fattige landene og at mesteparten av bistanden som gis er velykket.

Men det er klart jeg kunne adressert motforestillingene mer. Det kommer jeg også til å gjøre i fremtidige bøker.

Vox Populi sier:

Oljefondet er et engangsfenomen, mens årlige bevilgninge er bedre tilpasset en mer fornuftig tidshorisont.

Mitt svar:

For det første: Oljefondet er en formue, men nye penger tilføres hele tiden. I 2006 tilsvarte oljeinntektene alene i overkant av 60 prosent av den totale offentlige bistanden fra de rike landene (inkl. gjeldsslette). Mesteparten av oljeformuen vår har vi enda ikke tjent. I 2014 ble det i vår spådd av DNB Nor at oljefondet vil bli 2,5 ganger så stort som nå. I 2030 vil oljefondet kanskje være verdt 10 000 milliarder kroner (målt i 2006-verdier).

For det andre: Å gi bistand vil ha en varig effekt. Bygging av sykehus har varig effekt. Bygging av brønner og sanitærtilbud har varig effekt. Å hjelpe folk ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt har varig effekt. Bygging av veier har varig effekt. Forsyning av strøm gjennom strømlinjer og bygging av kraftverk har varig effekt. Utdanning har varig effekt. Støtte til modernisering av jordbruket (kunstgjødsel, osv) har varig effekt. Selv om det ikke virker så åpenbart vil jeg hevde at helsebistand som for eksempel vaksinering også har varig effekt. Alt i alt er det lite av bistanden som gis som ikke har mer eller mindre varig effekt, og en god del som har svært varig effekt (og nærmest er å anse som investeringer).

For det tredje: Selv hvis bistandens positive effekt ikke hadde vært varig hadde vi fått utrette mange, mange ganger så mye positivt for pengene ved å bruke dem til å hjelpe verdens fattige enn hvis vi brukte dem til å finansiere fremtidige pensjoner i et av verdens rikeste land, som uansett vil bli dekket uten problemer.

Vox Populi sier:

Selv mener jeg at det ville umoralsk om ikke rike Norge bidro. Men jeg er sterkt kritisk til hvordan vi bruker midlene.

Mitt svar:

Så bra! Det betyr at vi er enige om det viktigste; at Norge som et rikt land er forpliktet til å hjelpe resten av verden. Hvis vi er enige om dette burde vi også være enige om at oljefondet burde brukes til noe som er viktigere for menneskeheten enn å støtte fremtidige pensjoner i et av verdens rikeste land. Kanskje er Vox Populi positiv til noen av disse ideene?:

1. Bruke oljefondet utelukkende på former for bistand som vi begge er enige om at sikkert virker. Feks. helsebistand, støtte til infrastruktur, støtte til utdanning, modernisering av jordbruket, støtte til å gi fattige tilgang på rent vann eller mikrokreditt.
2. Bruke hele oljefondet til å innvestere utelukkende i de fattigste landene (de såkalte MUL-landene). At det er viktig for fattige land i Afrika at det innvesteres er det vel ingen som er uenig i? Hvis vi bruker oljefondet til å innvestere i fattige land (evnt. hvis det ikke lar seg gjøre å innvestere så mye penger i MUL-landene; kombinere innvesteringer i fattige land med innvestering i fornybar energi) vil det kunne utgjøre en stor forskjell.
3. Bruke hele oljefondet til å finansiere forskning rundt om i verden. Verden drives jo tross alt fremover av forskning. Og desto mer menneskeheten forsker, desto fortere drives verden fremover. Det finnes nok av spennende og viktige ting å forske på.
4. Bruke oljefondet til å bekjempe klimaendringene. Dette kan vi gjøre ved å støtte forskning på fornybare energikilder og ved å støtte rensning av kullkraft og gasskraft i utlandet.

Selv hvis man er uenig i at bistand virker (og ikke kommer på bedre tanker etter å ha lest kapittel to fra boken min) burde man være enig i at det finnes drøssevis av formål vi kan bruke oljefondet på som vil utrette langt mer for menneskeheten enn å dekke fremtidige pensjoner i et av verdens rikeste land.

Å håpe på at Vox Populi vil begynne å dele mine tanker om bistand er kanskje overopptimistisk, men hva med å i det minste mene at oljefondet burde gå til et formål hvor målet er å hjelpe hele menneskeheten?

Advertisements

4 svar til Vox Populi anmelder

  1. torstein sier:

    Hvis det er de fattige du er bekymret for er svaret forbløffende enkelt. Hver og en av de som befinner seg i elendigheten trenger beskyttelse for eget liv og egen eiendom. DVS kapitalisme. Vips, disse vil reise deg helt på egenhånd, og man har løst fattigdomen.

    les dette:

    http://onarki.vgb.no/2009/06/anti-kapitalisme-dreper/

    • Tor Økland Barstad sier:

      Nei, svaret er langt ifra så enkelt. Hvis vi skal få de fattige landene opp av fattigdom fort holder det ikke å bare gi kapitalismen frie tøyler. Bistand er da nødvendig.

  2. Vox populi sier:

    Tor: Jeg ser at du utfordrer til noen svar på anmeldelsen. De har jeg tenkt å svare på, men det kan ta litt tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: