Kronikk i Dagsavisen

Jeg hadde en kronikk på trykk i Dagsavisen i dag. Den kan leses her.

Er det galskap å gi bort oljepengene? Noen vil kanskje hevde det. Men hva er mer sinnssykt enn at millioner av barn dør av fattigdom uten at vi gjør noe med det?

Når jeg funderer over hva som er rett og hva som er galt prøver jeg noen ganger å forestille meg at jeg er et romvesen som betrakter jordkloden ned fra romskipet mitt. Om du ikke har prøvd det før, så prøv det nå. Oppgaven din er å forvalte oljepengene våre til det beste for klodens innbyggere. Nordmenn er ikke viktigere enn andre verdensborgere når du prioriterer, men heller ikke mindre viktige. Hva bruker du oljefondet på? Til å sikre framtidige pensjoner et land som uansett kommer til å være et av verdens rikeste, eller til å hjelpe verdens fattige?

I den nye boken «Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige» og tilhørende nettside http://www.oljefondettilbistand.com argumenterer jeg for at vi bør gjøre pensjonsfondet om til et solidaritetsfond hvor pengene brukes på helse, utdanning, modernisering av jordbruket, utbygging av infrastruktur og andre utviklingsfremmende formål i fattige land. Hvorfor mener jeg det? Jeg har tre hovedgrunner:

1. Bistand virker

Når det avsløres skandaler får vi ofte lese om det i media, men vi får høre lite om den vellykkede bistanden som gir resultater: Utdeling av vitamin A-kapsler, som i stor grad blir gjort gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn. UNICEF, WHO, Røde Kors, og flere har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396.000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 hadde dette tallet allerede blitt redusert med 91 %, til om lag 36.000.

To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsakelig takket være bistand. De globale anstrengelsene mot polio, startet i 1988 av WHO, UNICEF og Rotary Foundation, har redusert antall diagnostiserte tilfeller av sykdommen fra hundretusener til rundt tusen i året. Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ikke ville blitt oppnådd uten bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene. Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand. Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt. Eksemplene representerer bare toppen av isfjellet.

Hovedgrunnen til at bistand ennå ikke har løst de store utfordringene er at det er blitt gitt altfor lite. I 2006 brukte de rike landene to og en halv ganger så mye penger på landbrukssubsidier som de ga i u-hjelp. Globalt blir det brukt over ti ganger så mye på militære formål som på bistand. Ender bistand i lommene på korrupte diktatorer? Eksempler finnes, men de utgjør unntakene snarere enn regelen. I 2002/3 ble under en tredjedel av den statlige bistanden gitt som budsjettstøtte. Mellom 2001 og 2003 steg den offentlige bistanden til Afrika med en fjerdedel, men mengden tilgjengelig for afrikanske myndigheter falt med 400 millioner dollar.

2. Oljefondet kan utrette mye

Med oljefondet har vi mulighet til å bidra til økonomisk vekst og økt levestandard i fattige land. Vi kan forbedre helsetilbudet, sørge for at flere blir vaksinert, sørge for at flere barn får utdanning og at kvaliteten på utdanningen blir bedre, bidra til at infrastrukturen blir forbedret, gi fattige en muligheten til å komme seg ut av fattigdommen ved hjelp av mikrokreditt, hjelpe til å modernisere jordbruket og sørge for at flere får tilgang på rent vann. Mulighetene er mange.

Grove anslag i boken basert på FN-beregninger anslår at vi ved hjelp av oljefondet og framtidige oljeinntekter blant annet vil kunne: Gi et antall barn tilsvarende 10 ganger vår egen befolkning utdanning. Sørge for at 45 ganger befolkningen i Norge får tilgang på rent vann. Redde like mange barn under fem år fra å dø som vårt eget befolkningstall ni ganger. Det er liten tvil om at vi kan hjelpe flere hundre millioner mennesker til en høyere levestandard og redde flere titalls millioner barn fra å dø av fattigdom ved å gi oljefondet til bistand.

3. Norge vil klare seg bra

Norge er et av verdens aller rikeste land. Selv uten oljepengene vil vi kunne klare oss minst like bra økonomisk som andre vesteuropeiske land. Mesteparten av oljepengene spares opp på fond og påvirker ikke økonomien vår direkte. I 2007 utgjorde oljepengene vi brukte kun ni prosent av de offentlige utgiftene og fire og en halv prosent av fastlands-BNP. Alle vestlige land står ovenfor en eldrebølge, men svært få har oljefond. Også Norge vil fint kunne dekke pensjoner til et økende antall eldre uten bruk av oljepenger.

Mellom 1990 og 2006 økte det offentlige forbruket i Norge med 41 % per person. Samtidig økte det private forbruket med 57 %. Til tross for at vi i 1990 levde i det vi trygt kan kalle et overflodssamfunn, hadde vi under to tredjedeler så mye å leve av da som i 2006. Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998–2001 tok utgangspunkt i at det norske forbruket ville fordobles innen år 2030 og tredobles innen 2050.

Det er alltid ting vi trenger mer penger til, men gjelder ikke det alle land? Jeg innbiller meg i hvert fall at helsetilbudet i Nigeria har større mangler enn Norges. Norge er et av landene i verden som har minst behov for et oljefond.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: