Interviuet på VG-TV

september 30, 2009

VG-TV hadde et innslag hvor de interviuet meg og bloggeren Ida Wulff. Interviuet kan dere se her!

VG-TV

Reklamer

Velkommen!

september 22, 2009

Olje_oljeplattform_191440s

Hensikten med denne siden er, som du nok allerede har gjettet, å overbevise deg om at oljefondet bør brukes på bistand. Ved å gjøre det kan vi redde millioner av menneskeliv og løfte millioner opp av fattigdom.

Argumentene for å gi oljefondet til bistand er utrolig gode, kanskje bedre enn man skulle tro, så jeg håper virkelig du klikker deg rundt her på siden og leser det som står. Spesielt annbefaler jeg hvorfor bør oljefondet gå til bistand? og Hvordan Norge kan gjøre en forskjell. To av kapitlene fra boken min, kapittel to og kapittel tre, er lagt ut på internett.

Det er sikkert mange som synes at å gi oljefondet til bistand er en forferdelig ide. Jeg kan godt forstå hvorfor folk er skeptiske, men anbefaler alle å lese hva jeg skriver på vanlige spørsmål, der jeg svarer på de vanligste innvendingene folk kommer med.

Bli med i facebook-gruppa for å bruke oljefondet til å hjelpe verdens fattige her!


Hvordan Norge kan gjøre en forskjell

september 22, 2009

Denne artikkelen kommer på trykk i neste utgave av Putsj:

Norge kan gi flere hundre millioner mennesker tilgang på rent vann, flere titalls millioner barn utdanning og løfte millioner på millioner av mennesker opp av fattigdom. Helt uten å redusere vår egen levestandard.

Nesten ingen i Norge synes det er greit at barn dør av fattigdom, og de fleste sier de er for en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Men forvalter vi rikdommen vår deretter? I boken Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige og på nettsiden oljefondettilbistand.com argumenterer jeg for at vi skal bruke oljeformuen til å hjelpe verdens fattige. Jeg skal her prøve å oppsumere hovedargumen tene:

Bistand virker

Utdeling av vitamin A-kapsler bidrar årlig til å redde en halv million barn. UNICEF, WHO, Røde Kors, med flere, har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 var tallet redusert med 91 %. To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand. Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ble oppnådd ved hjelp av bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene. Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand. Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt. Mange flere eksempler kunne blitt nevnt.

Det finnes eksempler på at bistand også har vært mislykket, men skandalene har en tendens til å bli blåst opp, mens vi får høre lite om bistanden som gir resultater. Når 13 arbeidere døde på grunn av dårlige sikkerhetsrutiner i forbindelse med utbyggingen av et vannkraftverk finansiert av norsk bistand, skapte det overskrifter i avisene. Men at Norges støtte til vaksinealliansen GAVI alene har forhindret 300 000 dødsfall – mer enn hele Sørlandets befolkning – er fortsatt en godt bevart hemmelighet.

Enkelte hevder at bistanden havner i lommene på korrupte diktatorer. Eksempler på at dette har skjedd finnes, men de utgjør unntakene snarere enn regelen. I 02/03 ble under en tredjedel av den statlige bistanden gitt som budsjettstøtte. Mellom 2001 og 2003 steg den offentlige bistanden til Afrika med en fjerdedel, men mengden tilgjengelig for afrikanske myndigheter falt med 400 millioner dollar. Et annet argument som ofte brukes mot bistand er at det bidrar til korrupsjon, men det nevnes skjelden at bistand også kan gjøre det nøyaktig motsatte. Norads resultatrapport melder at «både i Malawi, Uganda, Tanzania og Mosambik er det dokumenterte forbedringer innen offentlig finansforvaltning som et resultat av internasjonal bistand».

Trenger mer bistand

I 2006 brukte de rike landene to og en halv ganger så mye penger på landbrukssubsidier som de ga i u-hjelp. Globalt blir det brukt over ti ganger så mye på militære formål som på bistand. Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar målt i 2003-verdier. Det er mye penger, men hvis vi deler det på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år.

«Å tredoble avlingene er lett. Å fem-seks doble avlingene er absolutt mulig. Potensialet for matproduksjon i Afrika er enormt» har Torleif Enger, tidligere direktør i Yara, uttalt. Uansett om dette stemmer nøyaktig er det ingen tvil om at Afrika har et stort potensial til å øke matproduksjonen sin hvis flere bønder får tilgang på kunstgjødsel, og annet moderne utstyr. Det kan vi sørge for ved hjelp av bistand hvis vi setter av pengene som skal til.

Millioner av barn dør fortsatt hvert år fordi de ikke er vaksinert eller fordi de ikke får behandling. Flertallet av dem kan reddes ganske billig. Det globale fondet mot AIDS, tuberkulose og malaria har reddet langt over 3,5 millioner menneskeliv, men får ikke utrettet på langt nær så mye som de har potensiale til, fordi de mangler støtte.

Dårlig infrastruktur er enda et problem som mange fattige land sliter med. Dårlige veier er en av hovedgrunnene til Afrikas økonomiske problemer. 72 millioner barn mangler fortsatt utdanning, og vi mangler millioner av lærere om vi skal få skaffet skoleplasser til alle sammen. Bistand bidrar allerede til å løse dette problemet, men mer støtte er nødvendig for å bidra nok.

Vi har muligheten til å utrette veldig mye

Grove anslag i Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige basert på FN-beregninger anslår at vi ved hjelp av oljefondet og fremtidige oljeinntekter blant annet vil kunne:

• Gi antall barn, tilsvarende 10 ganger vår egen befolkning, utdanning.
• Sørge for at 45 ganger befolkningen i Norge får tilgang på rent vann.
• Redde like mange barn under fem år fra å dø, som vårt eget befolkningstall ni ganger.

Ting som dette er selvfølgelig vanskelig å spå med nøyaktighet. Poenget er å gi en ide om hvilke størrelsesorden det er snakk om. . Vi kan hjelpe flere hundre millioner mennesker til en høyere levestandard og redde flere titalls millioner menneskeliv.

Norge uten oljefondet

Selv om oljeinntektene utgjør om lag 15 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP – økonomenes måleenhet for hvor rikt et land er) er det ikke alle disse pengene vi ser noe til. Mesteparten av oljeinntektene sparer vi på fond, og de påvirker ikke den norske økonomien. De pengene vi bruker utgjorde ni prosent av statsbudsjettet og fire og en halv prosent av fastlands-BNP i 2007. For øyeblikket har vi økt bruken av oljepenger på grunn av finanskrisen, men når krisen er over vil vi redusere bruken til normalt.

Samtidig vet vi at det offentlig forbruket i Norge økte med 41 % per person mellom 1990 og 2006, mens det private forbruket per person økte med 57 %. Til tross for at vi i 1990 levde i det vi trygt kan kalle et overflodssamfunn, hadde vi under to tredjedeler så mye å leve av da som i 2006. Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001 tok utgangspunkt i at det norske forbruket ville fordobles mellom år 2009 og 2030, og tredobles mellom år 2000 og 2050. Hvis vi reduserer bruken av oljepenger gradvis vil det være fullt mulig å gi bort oljefondet uten å bli fattigere selv. Alt vi blir nødt til er å redusere veksten i vårt egen eget forbruk.

De fleste Vest-Europeiske land er bare 60 – 70 % så rike som oss. Vi har en prisnivåjustert BNP per innbygger som er 65 % høyere enn gjennomsnittet i EU. Når vi justerer for oljen ligger vi 24 % over. Selv uten oljepengene vil vi fortsette å være minst like rike som andre Vest-Europeiske land vi pleier å sammenlikne oss med.

Alle vestlige land står ovenfor en eldrebølge, men at svært få har oljefond. Også Norge vil fint kunne dekke pensjoner til en økende andel eldre uten bruk av oljepenger. Som allerede nevnt er det estimert at vi vil være tre ganger så rike i 2050 som i 2000. Til tross for økende andel eldre vil fremtidens Norge være mye rikere og ha en langt høyere levestandard enn dagens – også uten oljepengene.

Det kommer alltid til å være formål vi trenger mer penger til i Norge. Men gjelder ikke det også resten av verden? Jeg innbiller meg ihvertfall at helsevesenet i Malawi har større mangler enn Norges. I en uavhengig vurdering av hvilket av verdens land som har mest bruk for et oljefond ville vi vært sjanseløse. Om målet derimot hadde vært å finne hvilket land som trenger et oljefond minst ville vi vært blant toppkandidatene.

Millioner av barn dør av fattigdom hvert år. Samtidig sitter vi i et av verdens aller rikeste land og krangler om hvorvidt vi skal bruke oljepengene på oss selv nå, eller oss selv i fremtiden. Det kan vi ikke akseptere. Kampen for å overbevise Norge om at oljepengene bør brukes til å hjelpe verdens fattige er bare så vidt begynt. Blant annet er vi i gang med å danne en organisasjon som kommer til å ha nettopp dette som formål. Bli med i gruppa Oljefondet bør brukes til å hjelpe verdens fattige! på facebook, så du kan motta meldinger når ting skjer. Vi har store planer, og vi trenger deg med på laget.


Om Tone Ellefsrud

september 6, 2009

For en stund tilbake gikk Tone Ellefsrud ut i media for å rette fokus på korrupsjonsproblemer i Tanzania. Hennes råd var å stoppe u-hjelpen til Tanzania i to år (Aftenposten ga alle som ikke leste artikkelen et fullstendig feilaktig inntrykk ved å kalle overskriften: «Norsk hjelpearbeider i Tanzania: – Norge bør stoppe all u-hjelp»). Jeg har ingen forutsetninger for å vite om Tones råd er fornuftig eller ikke, men lovpriser at Tone har satt fokus på dette, og for at hun har vært så modig som hun har vært. Tilstandene som Tone beskriver kan så klart ikke aksepteres.

Det jeg synes er trist er at Tone blir missbrukt av bistandsmotstandere. Demokratene.no og frieytringer.no argumenterer mot bistand, og skriver:

Kleppe kan også lene seg på den erfarne norske bistandsarbeideren, Tone Ellefsrud.

Kanskje tror Kleppe selv at han kan det, men han tar i så fall feil. På nettprat blir hun stilt følgende spørsmål:

Gjentatte ganger har SV Erik Solheim blitt konfrontert med korrupte ledere i Afrika og andre under utviklede land. Solheim vender det døve øret til hvorfor????? FRP er det partiet som vil stanse og kontrollere bistand til disse korrupte landene. Den Rødgrønne regjering har atter en gang bevist tydelig hvilke feig og svak styringsmakt de har i Norge.

Tone svarer:

Her er jeg helt uenig! Solheim har vært veldig lyddhør og har faktisk gjort veldig mye i denne sammenheng, og jeg har tro på at han fortsetter. FRP vil nok kontrollere og stoppe bistand, ja – men her føler jeg det er av andre verdihensyn for partiet, som jeg absolutt ikke tror på. FRP vil jo opprette asylmottak i Afrika og at Norge sender mer penger dit?! Man kan jo tenke hvordan det vil øke korrupsjonen og igjen de fattige blir enda mer skadelidende. Vi må holde fokus; bistand skal gi u-land vekst og hjelpe og støtte de som virkelig trenger det.

En annen spør:

Og hva synes du om stemplingen av alle som er mot u-hjelp som hjerteløse?

Hun svarer:

Å være mot u-hjep er hjerterått! Vi er FOR rike og materialistiske i Norge. Jeg tor faktisk på det gode hos oss alle, og at det ligger en godhet til å hjelpe, men vi må lytte til råd om forbedringer og vi må sammen finne de beste løsningene for rettferdig u-hjelp.

Her er forøvrig et annet interessant sitat fra Tone:

Jeg har forsøkt å rope høyt om dette de siste åra, og jeg har med glede sett at Erik Solheim har tatt dette på alvor og faktisk gjort endel.

Tones utspill må så klart bli tatt på alvor. Jeg anbefaler alle å lese nettpraten med henne her. Men la oss håpe at bistandskritikere slutter å pålegge Tone meninger og missbruke utspillet hennes (jeg regner med at de ikke gjør det med vilje).