Hvordan Norge kan gjøre en forskjell

Denne artikkelen kommer på trykk i neste utgave av Putsj:

Norge kan gi flere hundre millioner mennesker tilgang på rent vann, flere titalls millioner barn utdanning og løfte millioner på millioner av mennesker opp av fattigdom. Helt uten å redusere vår egen levestandard.

Nesten ingen i Norge synes det er greit at barn dør av fattigdom, og de fleste sier de er for en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Men forvalter vi rikdommen vår deretter? I boken Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige og på nettsiden oljefondettilbistand.com argumenterer jeg for at vi skal bruke oljeformuen til å hjelpe verdens fattige. Jeg skal her prøve å oppsumere hovedargumen tene:

Bistand virker

Utdeling av vitamin A-kapsler bidrar årlig til å redde en halv million barn. UNICEF, WHO, Røde Kors, med flere, har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 var tallet redusert med 91 %. To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand. Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ble oppnådd ved hjelp av bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene. Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand. Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt. Mange flere eksempler kunne blitt nevnt.

Det finnes eksempler på at bistand også har vært mislykket, men skandalene har en tendens til å bli blåst opp, mens vi får høre lite om bistanden som gir resultater. Når 13 arbeidere døde på grunn av dårlige sikkerhetsrutiner i forbindelse med utbyggingen av et vannkraftverk finansiert av norsk bistand, skapte det overskrifter i avisene. Men at Norges støtte til vaksinealliansen GAVI alene har forhindret 300 000 dødsfall – mer enn hele Sørlandets befolkning – er fortsatt en godt bevart hemmelighet.

Enkelte hevder at bistanden havner i lommene på korrupte diktatorer. Eksempler på at dette har skjedd finnes, men de utgjør unntakene snarere enn regelen. I 02/03 ble under en tredjedel av den statlige bistanden gitt som budsjettstøtte. Mellom 2001 og 2003 steg den offentlige bistanden til Afrika med en fjerdedel, men mengden tilgjengelig for afrikanske myndigheter falt med 400 millioner dollar. Et annet argument som ofte brukes mot bistand er at det bidrar til korrupsjon, men det nevnes skjelden at bistand også kan gjøre det nøyaktig motsatte. Norads resultatrapport melder at «både i Malawi, Uganda, Tanzania og Mosambik er det dokumenterte forbedringer innen offentlig finansforvaltning som et resultat av internasjonal bistand».

Trenger mer bistand

I 2006 brukte de rike landene to og en halv ganger så mye penger på landbrukssubsidier som de ga i u-hjelp. Globalt blir det brukt over ti ganger så mye på militære formål som på bistand. Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar målt i 2003-verdier. Det er mye penger, men hvis vi deler det på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år.

«Å tredoble avlingene er lett. Å fem-seks doble avlingene er absolutt mulig. Potensialet for matproduksjon i Afrika er enormt» har Torleif Enger, tidligere direktør i Yara, uttalt. Uansett om dette stemmer nøyaktig er det ingen tvil om at Afrika har et stort potensial til å øke matproduksjonen sin hvis flere bønder får tilgang på kunstgjødsel, og annet moderne utstyr. Det kan vi sørge for ved hjelp av bistand hvis vi setter av pengene som skal til.

Millioner av barn dør fortsatt hvert år fordi de ikke er vaksinert eller fordi de ikke får behandling. Flertallet av dem kan reddes ganske billig. Det globale fondet mot AIDS, tuberkulose og malaria har reddet langt over 3,5 millioner menneskeliv, men får ikke utrettet på langt nær så mye som de har potensiale til, fordi de mangler støtte.

Dårlig infrastruktur er enda et problem som mange fattige land sliter med. Dårlige veier er en av hovedgrunnene til Afrikas økonomiske problemer. 72 millioner barn mangler fortsatt utdanning, og vi mangler millioner av lærere om vi skal få skaffet skoleplasser til alle sammen. Bistand bidrar allerede til å løse dette problemet, men mer støtte er nødvendig for å bidra nok.

Vi har muligheten til å utrette veldig mye

Grove anslag i Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige basert på FN-beregninger anslår at vi ved hjelp av oljefondet og fremtidige oljeinntekter blant annet vil kunne:

• Gi antall barn, tilsvarende 10 ganger vår egen befolkning, utdanning.
• Sørge for at 45 ganger befolkningen i Norge får tilgang på rent vann.
• Redde like mange barn under fem år fra å dø, som vårt eget befolkningstall ni ganger.

Ting som dette er selvfølgelig vanskelig å spå med nøyaktighet. Poenget er å gi en ide om hvilke størrelsesorden det er snakk om. . Vi kan hjelpe flere hundre millioner mennesker til en høyere levestandard og redde flere titalls millioner menneskeliv.

Norge uten oljefondet

Selv om oljeinntektene utgjør om lag 15 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP – økonomenes måleenhet for hvor rikt et land er) er det ikke alle disse pengene vi ser noe til. Mesteparten av oljeinntektene sparer vi på fond, og de påvirker ikke den norske økonomien. De pengene vi bruker utgjorde ni prosent av statsbudsjettet og fire og en halv prosent av fastlands-BNP i 2007. For øyeblikket har vi økt bruken av oljepenger på grunn av finanskrisen, men når krisen er over vil vi redusere bruken til normalt.

Samtidig vet vi at det offentlig forbruket i Norge økte med 41 % per person mellom 1990 og 2006, mens det private forbruket per person økte med 57 %. Til tross for at vi i 1990 levde i det vi trygt kan kalle et overflodssamfunn, hadde vi under to tredjedeler så mye å leve av da som i 2006. Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001 tok utgangspunkt i at det norske forbruket ville fordobles mellom år 2009 og 2030, og tredobles mellom år 2000 og 2050. Hvis vi reduserer bruken av oljepenger gradvis vil det være fullt mulig å gi bort oljefondet uten å bli fattigere selv. Alt vi blir nødt til er å redusere veksten i vårt egen eget forbruk.

De fleste Vest-Europeiske land er bare 60 – 70 % så rike som oss. Vi har en prisnivåjustert BNP per innbygger som er 65 % høyere enn gjennomsnittet i EU. Når vi justerer for oljen ligger vi 24 % over. Selv uten oljepengene vil vi fortsette å være minst like rike som andre Vest-Europeiske land vi pleier å sammenlikne oss med.

Alle vestlige land står ovenfor en eldrebølge, men at svært få har oljefond. Også Norge vil fint kunne dekke pensjoner til en økende andel eldre uten bruk av oljepenger. Som allerede nevnt er det estimert at vi vil være tre ganger så rike i 2050 som i 2000. Til tross for økende andel eldre vil fremtidens Norge være mye rikere og ha en langt høyere levestandard enn dagens – også uten oljepengene.

Det kommer alltid til å være formål vi trenger mer penger til i Norge. Men gjelder ikke det også resten av verden? Jeg innbiller meg ihvertfall at helsevesenet i Malawi har større mangler enn Norges. I en uavhengig vurdering av hvilket av verdens land som har mest bruk for et oljefond ville vi vært sjanseløse. Om målet derimot hadde vært å finne hvilket land som trenger et oljefond minst ville vi vært blant toppkandidatene.

Millioner av barn dør av fattigdom hvert år. Samtidig sitter vi i et av verdens aller rikeste land og krangler om hvorvidt vi skal bruke oljepengene på oss selv nå, eller oss selv i fremtiden. Det kan vi ikke akseptere. Kampen for å overbevise Norge om at oljepengene bør brukes til å hjelpe verdens fattige er bare så vidt begynt. Blant annet er vi i gang med å danne en organisasjon som kommer til å ha nettopp dette som formål. Bli med i gruppa Oljefondet bør brukes til å hjelpe verdens fattige! på facebook, så du kan motta meldinger når ting skjer. Vi har store planer, og vi trenger deg med på laget.

Advertisements

Ett svar til Hvordan Norge kan gjøre en forskjell

  1. […] siden og leser det som står. Spesielt annbefaler jeg hvorfor bør oljefondet gå til bistand? og Hvordan Norge kan gjøre en forskjell. To av kapitlene fra boken min, kapittel to og kapittel tre, er lagt ut på […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: