Ny blogg!

mars 6, 2010

Jeg blogger nå på bloggen How is earth?, som jeg anbefaler dere sterkt å ta en titt på 😉

Besøk den her!

Advertisements

Bli med på å starte en organisasjon

februar 24, 2010

Jeg og noen flere er nå i gang med å starte en organisasjon som kommer til å mene at oljefondet burde brukes på:

1. Bistand. Støtte til utdanning, støtte til utbygging av infrastruktur, støtte til vaksinering, støtte til modernisering av jordbruket, mikrokreditt, helsebistand, ++. Ved å gi penger til de formene for bistand som vi vet virker og som allerede har gitt gode resultater, men som trenger mer støtte for å kunne skaleres opp, tror vi at vi kan utrette en positiv forskjell for verdens fattige.

2. Bekjempning av klimaendringene. Vi tror at den mest kostnadseffektive måten å gjøre dette på er å finansiere forskning på fornybar energi, miljøvennlig teknologi og noen av de mer kreative forslagene til å bekjempe global oppvarming.

3. Forskning. Ved å finansiere forskning på de teknologiene som vil drive den teknologiske veksten i fremtiden kan vi gi verden en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.

Kontakt meg på tor.barstad@hotmail.com eller 95 82 26 52 hvis du er interessert i å ta del i dette, eller lurer på noe.

Den 18. mars kommer vi til å ha et møte i Oslo hvor vi vil presentere planene våre for å få dette til å bli en skikkelig organisasjon som får mange medlemmer og når ut i media, høre hva slags tanker andre har, samt starte arbeidet med å starte opp organisasjonen. Hvis du er interessert i å komme så er det bare å ta kontakt.

Tid: Torsdag den 18. mars klokken 19:00.
Sted: Rikshospitalet. Vi møtes på rikshospitalet trikkestopp, slik at det blir lett å finne frem. Møtelokalet er ikke langt unna. Hvis du kommer sent kan du ringe 99 700 220, så kan Petter forklare veien (evnt. hente deg).

Vi håper du kan komme!

I teksten under forklarer jeg mer utdypende hvorfor vi mener det vi mener:

Forestill deg at du ikke tilhører noen nasjon, men er et romvesen som betrakter verdenssamfunnet utenfra. Forestill deg videre at du er i besittelse av oljefondet, og at oppgaven din er å forvalte det til det beste for menneskeheten. Hva ville du brukt det på? Folk svarer forskjellig på dette spørsmålet, men ingen sier at de ville brukt det på å finansiere fremtidige pensjoner i et av verdens aller rikeste land.

Vi ønsker at Norge skal gjøre det moralsk riktige; nemlig å bruke oljefondet til det beste for verdenssamfunnet. Bruken av oljepenger er nå ekstra høy for å hindre arbeidsløshet i forbindelse med finanskrisen, men til vanlig utgjør oljepengene om lag en tiendedel av statsbudsjettet og en tjuendedel av fastlands-økonomien. Oljefondet gjør såklart at økonomien vår er bedre enn den ellers ville vært, men det er vårt eget arbeid som gjør oss rike. Selv uten oljepengene ville vi vært minst like rike som andre Vest-Europeiske land.

Grafen viser det prisnivåjustert BNP per innbygger i Norge, de landene det er naturlig å sammenligne oss selv med og i verden som helhet. Trykk på bildet for å forstørre.

Siden 1990 har det offtentlige forbruket økt med 49 prosent per person, og det private forbruket har økt med 67 prosent per person. Alt tyder på at økonomien vår kommer til å fortsette å vokse med om lag 2-3 prosent i året. Hvis vi gradvis reduserer bruken av oljepenger trenger ikke reduksjonen i oljepenger å være større enn veksten i økonomien. Med andre ord: Vi behøver ikke å bli mindre rike hvis vi gir bort oljefondet. Alt vi trenger er å redusere veksten i forbruket for en begrenset tidsperiode! Dette er ikke bare noe vi i [navnet på organisasjonen vår] hevder, men et syn som deles av mange annerkjente økonomer. Vi synes det bør understrekes at mesteparten av oljepengene ikke brukes med en gang, men lagres på fond. Mesteparten av oljefondet kan altså gis bort uten at vi påvirker økonomien i det hele tatt.

Grafen viser veksten i det norske forbruket per innbygger mellom 1990 og 2008. Den blåe linjen viser veksten i det private forbruket, mens den røde viser veksten i det offentlige. Trykk for å forstørre.

Men trenger vi ikke oljefondet til å dekke fremtidige pensjoner? Vel, hvis det hadde vært tilfellet hadde resten av Vest-Europa hatt en dyster fremtid i møte. Alle vestlige land står nemlig ovenfor en eldrebølge, men svært få har oljefond. Også uten oljepenger ville Norge vært bedre rustet til å møte eldrebølgen enn resten av Europa. Selv da hadde vi nemlig vært rikere per person, og det ser ut til at andelen eldre i fremtiden kommer til å være mindre i Norge enn i de fleste andre landene vi pleier å sammenligne oss med. Dessuten har vi ingen gjeld.

Nå brukes om lag hver tiende krone av verdiskapningen på alderspensjoner og uførepensjoner i uføretrygden. I 2050 vil denne andelen ha økt til hver femte krone. Men samtidig sier selv svært konservative annslag at fastlands-BNP per innbygger kommer til å dobles! Dette betyr at selv om vi bruker mer penger, til og med en større andel av økonomien, på pensjoner, så vil vi ha veldig mye mer penger til å bruke på andre ting også, fordi vi blir så mye rikere. Dette gjelder uansett om vi beholder oljefondet for oss selv eller ikke, da oljefondet på sikt kommer til å utgjøre en enda mindre andel av norsk økonomi enn det gjør nå.

Tenk deg at et lite barn er i ferd med å dø, og at ingen vil redde ungen om ikke du gjør det. Ville du reddet barnet om det kostet deg 5000 kroner (eller et beløp i denne størrelsesordenen)? Det er ikke en bare en tenkt situasjon, men et dilemma vi står ovenfor hver eneste dag i virkerligheten. Samtidig med at vi i Norge krangler om hvorvidt vi skal bruke oljeformuen på oss selv nå eller oss selv i fremtiden dør det millioner av barn av årsaker som kan forebygges med beskjedne pengebeløp. Helsebistand har allerede reddet millioner på millioner av menneskeliv – noe som er en av de viktigste årsakene til at barnedødeligheten i verden er mye lavere nå enn det den var før. Men fortsatt er det millioner av barn som hvert år ikke får lov å leve videre fordi ingen betaler for vaksinene, det rene vannet eller den medisinske behandlingen som skal til for å redde dem.

Men bistand handler om mye mer enn å ”bare” redde liv. Det handler om å bekjempe fattigdom og gi folk bedre liv. Vi har aldri hevdet at bistand alene er nok til å løfte de fattige landene opp av fattigdom, men ved å støtte utdanning, modernisering av jordbruket, mikrokreditt, utbygging av helsetilbud, infrastruktur, og andre utviklingsvennlige formål kan vi bidra i riktig rettning. Mye av bistanden som har blitt gitt gjennom tidene har vært misslykket, men mye har også vært velykket og gitt imponerende resultater. Vi må gi langt mer penger til former som vi vet at bidrar til å redusere fattigdom og øke levestandard, og allerede har gitt imponerende resultater, men som trenger mer støtte for å kunne skaleres opp. Hvor mye vi kan utrette hvis vi gjør dette er så klart vanskelig å slå fast med nøyaktighet, men det kan slås fast med ganske stor sikkerhet at vi ved hjelp av kun en tredjedel av oljefondets nåværende verdi og fremtidige inntekter vil kunne hjelpe et antall barn tilsvarende flere ganger Norges befolking fra å dø av fattigdom, og et antall mennesker tilsvarende flere ganger Norges befolkning til å øke jordbruksproduksjonen sin, få utdanning, ta mikrolån, få tilgang på rent vann, og på andre måten få høyere levestandard og øke mulighetene sine til å løfte seg ut av fattigdom. La meg gjenta det. Det kan slås fast med ganske stor sikkerhet at vi ved hjelp av kun en tredjedel av oljefondets nåværende verdi og fremtidige inntekter vil kunne hjelpe et antall barn tilsvarende flere ganger Norges befolking fra å dø av fattigdom, og et antall mennesker tilsvarende flere ganger Norges befolkning til å øke jordbruksproduksjonen sin, få utdanning, ta mikrolån, få tilgang på rent vann, og på andre måten få høyere levestandard og øke mulighetene sine til å løfte seg ut av fattigdom. Vi har selvfølgelig respekt for våre politiske motstandere, men la dette være klart: Det helt umulig å være for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser, og samtidig mene at oljefondet bør brukes til å finansiere fremtidige pensjoner i et av verdens aller rikeste land fremfor å hjelpe de som trenger det aller mest.

Vi lever i en urettferdig verden hvor noen av oss blir født inn i rikdom, mens andre blir født inn i fattigdom. Det går ikke ann å være for en mer rettferdig fordeling av verdens ressurser, og samtidig mene at oljefondet bør brukes til å finansiere fremtidige pensjoner i et av aller verdens rikeste land fremfor å hjelpe verdens fattige.

Både The world factbook som utgis årlig av CIA, IMF og Verdensbanken har laget lister hvor de rangerer verdens land etter prisnivåjustert BNP per innbygger (målestokken økonomer bruker for å avgjøre hvor rikt et land er). På CIA sin liste kom vi i 2008 vi på 5.-plass, på IMF sin liste ble vi plassert på 3.-plass og på Verdensbankens sin liste havnet vi på 2.-plass. Kun små oljestater (Qatar med sine 500 000 innbyggere) og små land med mange som arbeider der uten å bo der, og på den måten øker BNP per innbygger (Luxembourg), samt ministater (som Lichtenstein) kommer over oss på listen. Hvis du ikke er for å fordele mellom et av verdens aller rikeste land og de fattigste landene – hvem er du da for å fordele mellom?

Svært mange er bekymret for konsekvensene klimaendringene kan få for menneskeheten og for naturen vår. Det er vi også. Men selv om oljefondet er stort, er det ikke på langt nært stort nok til å løse klimaproblemet (spesielt ikke når det bare er snakk om å sette av en brøkdel av oljefondet til dette formålet). Derfor må vi bruke pengene der vi kan utrette mest per krone. Vi mener all tilgjengelig informasjon tyder på at vi kan utrette mest ved å finansiere relevant forskning. Det mener også kvalifiserte økonomer som har laget rangerte lister over de mest kostnadseffektive tiltakene mot global oppvarming. Vi er ikke i tvil om at penger fra oljefondet vil kunne ha betydning i kampen mot klimaendringene. Hvis det var verden som helhet som bestemte hva oljefondet skulle brukes på hadde det nok blitt ansett som viktigere å bekjempe klimaendringene enn å gi penger til norske pensjonister som vil få dekket pensjonene sine uansett.

Vi er ikke i tvil om at livet var verdt å leve også i gamledager, men ting var vanskeligere da. Hvis vi ser oss noen hundre år tilbake var levestandaren selv i de rikeste landene i verden mye lavere enn den er i de landene som i dag er fattigst. Det samme tror vi at fremtidige generasjoner vi kunne si når de ser tilbake på år 2010. Ny teknologi har både positive og negative sider, men alt i alt er det ekstremt positivt. Det er forskning som kan løse miljø- or ressursproblemene vi står ovenfor. Det er forskning som vil drive menneskeheten til stadig nye høyder. Og det er forskning som vil gjøre det mulig for oss å gjøre verden til et langt lykkeligere sted enn den er i dag. Hvis folk for 200 år siden hadde sett hvordan verden så ut nå hadde de nok blitt forbløffet over hvor mange ting som har blitt gjort mulig med ny teknologi. De var såklart klar over at teknologien ble stadig bedre, men flertallet undervurderte nok ganske grovt hvor mye forskningen ville utrette. Vi ser ikke bort ifra at det samme kan være tilfellet for oss som lever i dag når vi forestiller oss fremtiden.

Teknologiske fremskritt har allerede doblet forventet levealder. Vil vi en gang kunne kurere alderdom?

Men hvor fort vitenskapen gjør fremgang avhenger av hvor mye det forskes. Vi er glade for at norske forskere allerede bidrar, men vi er overbeviste om at Norge kan utrette veldig mye mer for vitenskapen enn vi gjør allerede gjør om vi i tillegg bruker oljepenger til å finansiere forskning i utlandet. Denne måten å fremme forskning på er på ingen måte ny. For eksempel viser Kavli-fondets arbeid tydelig at man kan få til mer forskning hvis man betaler for det. Det vi ser for oss er å bruke mye av den samme modellen som de gjør, bare på en mye større skala. I mange land i Asia er det mange flinke hoder, men selv om en del forskning blir gjort kan du fortsatt finne de beste universitetene og den beste forskningen i Europa og Norda-Amerika. Ved å finansiere mer forskning og oppgradering av asiatiske universiteter er vi overbeviste om at det vil kunne bidra til mange vitenskapelige gjennombrudd. Vi sier ikke dette fordi vi mener at pengene nødvendigvis bør gå til Asia. Også i resten av verden finnes mange universiteter som kan gjøre flere vitenskapelige fremskritt hvis de får mer penger til forskning. Grunnen til at vi syntes dette var verdt å nevne er for å understreke at det utvilsomt finnes nok av kloke hoder. Hvor mye god forskning som blir gjort har såklart mye å gjøre med flinke forskere, men hvor mye penger som brukes på forskning er også fullstendig avgjørende. En mulighet er såklart å bruke alle oljepengene til å finansiere norske pensjoner i noen tiår. Men vi synes det er en bedre ide å bruke pengene på forskning, og på den måten gi verden en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.

Ved å finansiere forskning kan vi gi menneskeheten økt kunnskap om hvordan vi kan øke levestandaren vår, og muligheten til å nå stadig nye høyder. Dette er en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.

Dette er de tre formålene vi foreslår å bruke oljepengene på. Vi mener ikke nødvendigvis at pengene burde fordeles likt mellom formålene. Det viktigste er at vi får gjort mest godt per krone. Noen tror at dette er en nytteløs sak. Men vi opplever at mange av de vi snakker med synes det er urettferdig at vi har så mye mens andre har så lite, og synes vi bør gjøre det som er moralsk riktig: Nemlig å bruke oljepengene til å hjelpe de som trenger det aller mest, og til å løse utfordringer som er viktige for hele menneskeheten.

«Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world. Indeed, it is the only thing that ever has.»
***

Oppstarten av denne organisasjonen har blitt forsinket, men på ingen måte avlyst! Mediestrategien vår kommer til å ta lang tid å forbrede, men når vi først får startet opp forventer vi å oppnå mye. Ta kontakt hvis du vil være med!


Foredrag om hvorfor oljefondet bør brukes til å hjelpe verdens fattige

november 8, 2009

Video-kvaliteten er nok ikke den beste du har sett i ditt liv, men foredraget er likevel verdt å få med seg!


Interviuet på VG-TV

september 30, 2009

VG-TV hadde et innslag hvor de interviuet meg og bloggeren Ida Wulff. Interviuet kan dere se her!

VG-TV


Velkommen!

september 22, 2009

Olje_oljeplattform_191440s

Hensikten med denne siden er, som du nok allerede har gjettet, å overbevise deg om at oljefondet bør brukes på bistand. Ved å gjøre det kan vi redde millioner av menneskeliv og løfte millioner opp av fattigdom.

Argumentene for å gi oljefondet til bistand er utrolig gode, kanskje bedre enn man skulle tro, så jeg håper virkelig du klikker deg rundt her på siden og leser det som står. Spesielt annbefaler jeg hvorfor bør oljefondet gå til bistand? og Hvordan Norge kan gjøre en forskjell. To av kapitlene fra boken min, kapittel to og kapittel tre, er lagt ut på internett.

Det er sikkert mange som synes at å gi oljefondet til bistand er en forferdelig ide. Jeg kan godt forstå hvorfor folk er skeptiske, men anbefaler alle å lese hva jeg skriver på vanlige spørsmål, der jeg svarer på de vanligste innvendingene folk kommer med.

Bli med i facebook-gruppa for å bruke oljefondet til å hjelpe verdens fattige her!


Hvordan Norge kan gjøre en forskjell

september 22, 2009

Denne artikkelen kommer på trykk i neste utgave av Putsj:

Norge kan gi flere hundre millioner mennesker tilgang på rent vann, flere titalls millioner barn utdanning og løfte millioner på millioner av mennesker opp av fattigdom. Helt uten å redusere vår egen levestandard.

Nesten ingen i Norge synes det er greit at barn dør av fattigdom, og de fleste sier de er for en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Men forvalter vi rikdommen vår deretter? I boken Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige og på nettsiden oljefondettilbistand.com argumenterer jeg for at vi skal bruke oljeformuen til å hjelpe verdens fattige. Jeg skal her prøve å oppsumere hovedargumen tene:

Bistand virker

Utdeling av vitamin A-kapsler bidrar årlig til å redde en halv million barn. UNICEF, WHO, Røde Kors, med flere, har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 var tallet redusert med 91 %. To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand. Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ble oppnådd ved hjelp av bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene. Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand. Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt. Mange flere eksempler kunne blitt nevnt.

Det finnes eksempler på at bistand også har vært mislykket, men skandalene har en tendens til å bli blåst opp, mens vi får høre lite om bistanden som gir resultater. Når 13 arbeidere døde på grunn av dårlige sikkerhetsrutiner i forbindelse med utbyggingen av et vannkraftverk finansiert av norsk bistand, skapte det overskrifter i avisene. Men at Norges støtte til vaksinealliansen GAVI alene har forhindret 300 000 dødsfall – mer enn hele Sørlandets befolkning – er fortsatt en godt bevart hemmelighet.

Enkelte hevder at bistanden havner i lommene på korrupte diktatorer. Eksempler på at dette har skjedd finnes, men de utgjør unntakene snarere enn regelen. I 02/03 ble under en tredjedel av den statlige bistanden gitt som budsjettstøtte. Mellom 2001 og 2003 steg den offentlige bistanden til Afrika med en fjerdedel, men mengden tilgjengelig for afrikanske myndigheter falt med 400 millioner dollar. Et annet argument som ofte brukes mot bistand er at det bidrar til korrupsjon, men det nevnes skjelden at bistand også kan gjøre det nøyaktig motsatte. Norads resultatrapport melder at «både i Malawi, Uganda, Tanzania og Mosambik er det dokumenterte forbedringer innen offentlig finansforvaltning som et resultat av internasjonal bistand».

Trenger mer bistand

I 2006 brukte de rike landene to og en halv ganger så mye penger på landbrukssubsidier som de ga i u-hjelp. Globalt blir det brukt over ti ganger så mye på militære formål som på bistand. Mellom 1960 og 2003 mottok Afrika anslagsvis 600 milliarder dollar målt i 2003-verdier. Det er mye penger, men hvis vi deler det på alle årene det er snakk om og alle menneskene som har bodd der ender vi opp med rundt 28 dollar per person per år.

«Å tredoble avlingene er lett. Å fem-seks doble avlingene er absolutt mulig. Potensialet for matproduksjon i Afrika er enormt» har Torleif Enger, tidligere direktør i Yara, uttalt. Uansett om dette stemmer nøyaktig er det ingen tvil om at Afrika har et stort potensial til å øke matproduksjonen sin hvis flere bønder får tilgang på kunstgjødsel, og annet moderne utstyr. Det kan vi sørge for ved hjelp av bistand hvis vi setter av pengene som skal til.

Millioner av barn dør fortsatt hvert år fordi de ikke er vaksinert eller fordi de ikke får behandling. Flertallet av dem kan reddes ganske billig. Det globale fondet mot AIDS, tuberkulose og malaria har reddet langt over 3,5 millioner menneskeliv, men får ikke utrettet på langt nær så mye som de har potensiale til, fordi de mangler støtte.

Dårlig infrastruktur er enda et problem som mange fattige land sliter med. Dårlige veier er en av hovedgrunnene til Afrikas økonomiske problemer. 72 millioner barn mangler fortsatt utdanning, og vi mangler millioner av lærere om vi skal få skaffet skoleplasser til alle sammen. Bistand bidrar allerede til å løse dette problemet, men mer støtte er nødvendig for å bidra nok.

Vi har muligheten til å utrette veldig mye

Grove anslag i Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige basert på FN-beregninger anslår at vi ved hjelp av oljefondet og fremtidige oljeinntekter blant annet vil kunne:

• Gi antall barn, tilsvarende 10 ganger vår egen befolkning, utdanning.
• Sørge for at 45 ganger befolkningen i Norge får tilgang på rent vann.
• Redde like mange barn under fem år fra å dø, som vårt eget befolkningstall ni ganger.

Ting som dette er selvfølgelig vanskelig å spå med nøyaktighet. Poenget er å gi en ide om hvilke størrelsesorden det er snakk om. . Vi kan hjelpe flere hundre millioner mennesker til en høyere levestandard og redde flere titalls millioner menneskeliv.

Norge uten oljefondet

Selv om oljeinntektene utgjør om lag 15 prosent av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP – økonomenes måleenhet for hvor rikt et land er) er det ikke alle disse pengene vi ser noe til. Mesteparten av oljeinntektene sparer vi på fond, og de påvirker ikke den norske økonomien. De pengene vi bruker utgjorde ni prosent av statsbudsjettet og fire og en halv prosent av fastlands-BNP i 2007. For øyeblikket har vi økt bruken av oljepenger på grunn av finanskrisen, men når krisen er over vil vi redusere bruken til normalt.

Samtidig vet vi at det offentlig forbruket i Norge økte med 41 % per person mellom 1990 og 2006, mens det private forbruket per person økte med 57 %. Til tross for at vi i 1990 levde i det vi trygt kan kalle et overflodssamfunn, hadde vi under to tredjedeler så mye å leve av da som i 2006. Regjeringens langtidsprogram for perioden 1998-2001 tok utgangspunkt i at det norske forbruket ville fordobles mellom år 2009 og 2030, og tredobles mellom år 2000 og 2050. Hvis vi reduserer bruken av oljepenger gradvis vil det være fullt mulig å gi bort oljefondet uten å bli fattigere selv. Alt vi blir nødt til er å redusere veksten i vårt egen eget forbruk.

De fleste Vest-Europeiske land er bare 60 – 70 % så rike som oss. Vi har en prisnivåjustert BNP per innbygger som er 65 % høyere enn gjennomsnittet i EU. Når vi justerer for oljen ligger vi 24 % over. Selv uten oljepengene vil vi fortsette å være minst like rike som andre Vest-Europeiske land vi pleier å sammenlikne oss med.

Alle vestlige land står ovenfor en eldrebølge, men at svært få har oljefond. Også Norge vil fint kunne dekke pensjoner til en økende andel eldre uten bruk av oljepenger. Som allerede nevnt er det estimert at vi vil være tre ganger så rike i 2050 som i 2000. Til tross for økende andel eldre vil fremtidens Norge være mye rikere og ha en langt høyere levestandard enn dagens – også uten oljepengene.

Det kommer alltid til å være formål vi trenger mer penger til i Norge. Men gjelder ikke det også resten av verden? Jeg innbiller meg ihvertfall at helsevesenet i Malawi har større mangler enn Norges. I en uavhengig vurdering av hvilket av verdens land som har mest bruk for et oljefond ville vi vært sjanseløse. Om målet derimot hadde vært å finne hvilket land som trenger et oljefond minst ville vi vært blant toppkandidatene.

Millioner av barn dør av fattigdom hvert år. Samtidig sitter vi i et av verdens aller rikeste land og krangler om hvorvidt vi skal bruke oljepengene på oss selv nå, eller oss selv i fremtiden. Det kan vi ikke akseptere. Kampen for å overbevise Norge om at oljepengene bør brukes til å hjelpe verdens fattige er bare så vidt begynt. Blant annet er vi i gang med å danne en organisasjon som kommer til å ha nettopp dette som formål. Bli med i gruppa Oljefondet bør brukes til å hjelpe verdens fattige! på facebook, så du kan motta meldinger når ting skjer. Vi har store planer, og vi trenger deg med på laget.


Om Tone Ellefsrud

september 6, 2009

For en stund tilbake gikk Tone Ellefsrud ut i media for å rette fokus på korrupsjonsproblemer i Tanzania. Hennes råd var å stoppe u-hjelpen til Tanzania i to år (Aftenposten ga alle som ikke leste artikkelen et fullstendig feilaktig inntrykk ved å kalle overskriften: «Norsk hjelpearbeider i Tanzania: – Norge bør stoppe all u-hjelp»). Jeg har ingen forutsetninger for å vite om Tones råd er fornuftig eller ikke, men lovpriser at Tone har satt fokus på dette, og for at hun har vært så modig som hun har vært. Tilstandene som Tone beskriver kan så klart ikke aksepteres.

Det jeg synes er trist er at Tone blir missbrukt av bistandsmotstandere. Demokratene.no og frieytringer.no argumenterer mot bistand, og skriver:

Kleppe kan også lene seg på den erfarne norske bistandsarbeideren, Tone Ellefsrud.

Kanskje tror Kleppe selv at han kan det, men han tar i så fall feil. På nettprat blir hun stilt følgende spørsmål:

Gjentatte ganger har SV Erik Solheim blitt konfrontert med korrupte ledere i Afrika og andre under utviklede land. Solheim vender det døve øret til hvorfor????? FRP er det partiet som vil stanse og kontrollere bistand til disse korrupte landene. Den Rødgrønne regjering har atter en gang bevist tydelig hvilke feig og svak styringsmakt de har i Norge.

Tone svarer:

Her er jeg helt uenig! Solheim har vært veldig lyddhør og har faktisk gjort veldig mye i denne sammenheng, og jeg har tro på at han fortsetter. FRP vil nok kontrollere og stoppe bistand, ja – men her føler jeg det er av andre verdihensyn for partiet, som jeg absolutt ikke tror på. FRP vil jo opprette asylmottak i Afrika og at Norge sender mer penger dit?! Man kan jo tenke hvordan det vil øke korrupsjonen og igjen de fattige blir enda mer skadelidende. Vi må holde fokus; bistand skal gi u-land vekst og hjelpe og støtte de som virkelig trenger det.

En annen spør:

Og hva synes du om stemplingen av alle som er mot u-hjelp som hjerteløse?

Hun svarer:

Å være mot u-hjep er hjerterått! Vi er FOR rike og materialistiske i Norge. Jeg tor faktisk på det gode hos oss alle, og at det ligger en godhet til å hjelpe, men vi må lytte til råd om forbedringer og vi må sammen finne de beste løsningene for rettferdig u-hjelp.

Her er forøvrig et annet interessant sitat fra Tone:

Jeg har forsøkt å rope høyt om dette de siste åra, og jeg har med glede sett at Erik Solheim har tatt dette på alvor og faktisk gjort endel.

Tones utspill må så klart bli tatt på alvor. Jeg anbefaler alle å lese nettpraten med henne her. Men la oss håpe at bistandskritikere slutter å pålegge Tone meninger og missbruke utspillet hennes (jeg regner med at de ikke gjør det med vilje).